Storøykilen naturreservat ble opprettet i 1992 og er vernet som våtmarksområde med tilhørende landareal. Det utgjør i alt 146 dekar (mål), herav 100 dekar landareal. Naturreservatet utgjør en lang grunn og smal bukt. Berggrunnen består av kalkrike bergarter fra den geologiske perioden kambrosilur (for omkring 500 millioner år siden). Store deler av området dekkes av våtmarksvegetasjon. Grove edelløvtrær av lind og eik preger landarealet.

Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området.

Våtmarksområdet har et rikt fugleliv. Området har stor betydning som raste- og hvileplass for fugl under trekk og fremviser store ansamlinger av fugler vår og høst. Dette gjør det også til en meget god næringslokalitet for rovfugl på trekk. Naturreservatet har også betydning som hekkeområde. Takrør-, fjære- og salturtvegetasjonen utgjør viktige hekkeområder for blant annet sivspurv og rørsanger. For flere arter spurvefugler er Storøykilen også et viktig overvintringsområde.

Vegetasjonen er artsrik og variert og inneholder en rekke sjeldne planter. Særlig høy verneverdi er forbundet med enkelte deler av strandlinjen og tørrbakkene innenfor.

Området besøkes flittig av fugleinteresserte, særlig under vårtrekket.

Kilde:

Lokalhistoriewiki